Stor interesse for samisk kunst og kultur, men svak økonomi hindrar samarbeid
Techno Áhcci med DJ Idja. Foto: Elisabeth Rasmussen/Wonderline productions
Ein ny rapport viser at kulturverksemder over heile landet arbeider med samisk kunst og kultur. Men samiske aktørar som kan hjelpe fleire verksemder med å satse på samisk kunst og kultur, blir hindra av svak økonomi og liten kapasitet.
264 kulturverksemder har svart på ei undersøking frå Kulturdirektoratet, Sametinget og Samerådet om korleis dei arbeider med samisk kunst og kultur. Litt over halvparten av verksemdene som ikkje er samiske seier at dei har programmert eller formidla samisk kunst og kultur det siste året.
– Sannings- og forsoningskommisjonen understrekar kunst- og kulturverksemders rolle i forsoningsarbeidet og oppmodar verksemdene til å bidra til å synleggjere, ta vare på og formidle samisk kunst og kultur. Eg er glad for at undersøkinga vår viser at mange kulturverksemder i Noreg arbeider med samisk kunst og kultur, og at dei gjer det fordi dei synest det er kunstnarisk interessant, seier direktør i Kulturdirektoratet Kristin Danielsen.
Les rapporten: Kartlegging av arbeid med samisk kunst og kultur i kulturvirksomheter i Norge
Rapporten vart lansert 19. april med panelsamtalar med oppdragsgivarar og kulturverksemder.
Sjå opptak frå lanseringa her.
Eit kollektivt ansvar
Undersøkinga tyder på at det blæs ein samisk vind over det norske kulturlandskapet. Både internasjonale straumdrag, samepolitiske saker i Noreg og ikkje minst rapporten frå sannings- og forsoningskommisjonen blir nemnd som årsaker til engasjementet for å arbeide med samisk kunst og kultur. Samtidig seier 40 prosent av verksemdene som ikkje er samiske at dei ikkje reknar det som relevant å jobbe med samisk kunst og kultur.
– Kulturverksemder er kunnskapsstader og møteplassar som er med på å definere vår historie, samtid og framtid. Ved sida av Sametinget, har kulturpolitikken, offentleg forvaltning og kulturverksemder eit ansvar for å ta vare på, utvikle og formidle samisk kunst og kultur. At utstillingar, oppsetjingar, program og publikasjonar rommar mange og ulike stemmer er ein føresetnad for eit samfunn rikt på kunst og kultur, seier Danielsen.
Svak økonomi hindrar meir samisk samarbeid
Mange kulturverksemder peikar på at samarbeid med samiske aktørar kan gi dei nødvendig kunnskap og kompetanse til å satse meir på samisk kunst og kultur. Undersøkinga viser òg at samiske verksemder i aukande grad fungerer som rådgivarar for andre verksemder, men dei er gjennomgåande små, med svak økonomi og liten kapasitet til å drive samarbeid.
– Samiske kulturinstitusjonar- og aktørar er gode bidragsytarar til slike samarbeid, men då er det heilt nødvendig å styrkje rammene og ressursane deira slik at dei blir sette kapasitetsmessig i stand til å kunne komme den auka interessa i møte og ønskjer om samarbeid, i tillegg til å vareta kjerneoppgåvene sine, seier sametingsråd for kultur Maja Kristine Jåma.
Leiar for kulturavdelinga i Samerådet, Christina Hætta er spent på gjennomgangen av støtteordningane for samiske kunst- og kulturverksemder som regjeringa varsla om i kulturmeldinga «Kunstnarkår» (2023).
– Ein slik gjennomgang er rett startstad for å kartleggje og styrkje vilkåra for likeverdige samarbeid mellom samiske kulturverksemder og andre delar av sektoren, seier Hætta.
Vurderer tilrådingar
Rapporten foreslår fleire tiltak som kan auke kunnskap og byggje nettverk om samisk kunst og kultur, mellom anna ein kunnskapsbank og eit kompetanseprogram, og fleire arenaer for formidling og nettverksbygging. Det er òg eit behov for meir kunnskap og data.
– Kulturdirektoratet fortset samarbeidet med Sametinget og Samerådet om tilrådingane som kjem fram i rapporten. Vi vurderer òg tilrådingane opp mot stortingsbehandlinga av rapporten frå sannings- og forsoningskommisjonen seinare i år, seier Kristin Danielsen.
Fakta om undersøkinga
- Proba samfunnsanalyse har gjennomført ei undersøking av korleis samiske og andre kulturverksemder over heile landet arbeider med samisk kunst og kultur. Kulturdirektoratet er oppdragsgivar i samarbeid med Sametinget og Samerådet.
- 599 kulturverksemder, blant desse 39 samiske verksemder, fekk tilsendt undersøkinga. 264 svarte på ho. Verksemdene får tilskot til drift av ein viss storleik innan felta musikk, litteratur, scenekunst, visuell kunst, museum og kulturarv. I tillegg er det gjennomført intervju med representantar frå 13 verksemder, blant dei samiske verksemder.
- Undersøkinga gir innsikt i korleis kulturverksemdene arbeider med samisk kunst og kultur, kva dei legg vekt på i arbeidet og i kva grad ulike verksemder samarbeider om samisk kunst og kultur. Den klargjer også kompetansen for verksemdene på samisk kunst og kultur, og relevante kompetansehevingstiltak.
- Rapporten er tilgjengeleg på norsk og nordsamisk.
Seminar: Kunstbøker til folket
Kunst- og kunstnarbøker er ein rik og mangfaldig sjanger som fortener eit større publikum. I 2022 etablerte Kulturrådet ein pilot for distribusjon og formidling av slike publikasjonar. Kulturrådet inviterer til seminar for å summere opp erfaringar og for å diskutere korleis slike bøker kan nå ut til folket.
|
30. mai 2024 kl. 11:30 - 16:30 |
|
|
Oplandia senter for samtidskunst, Lillehammer |
|
|
Kulturrådet |
Dei siste ti åra har det vore ei sterk auke i produksjonen av kunst- og kunstnarbøker. Dette er bøker om kunst og kunstnarar, eller bøker som set kunsten inn i ein større teoretisk eller samfunnsmessig samanheng. Det kan òg vere bøker som er meint som eigne kunstverk, og som blir stilt ut som kunst. Eksperimenteringa med materiale og form er ofte markant.
Kulturrådet si tilskotsordning for kunstfaglege publikasjonar og manusutvikling har gjennom mange år støtta både bøker som kunst og bøker om kunst, blant anna kunstnarbøker, fotobøker, større katalogar, fanziner, monografiar, magasinseriar og ulike hybridbøker. Samtidig har kunstbokbransjen lenge vore prega av stram økonomi og manglande strukturar for distribusjon, formidling og innkjøp. Bøkene vert gitt ut på småbokforlag, ofte i få eksemplar, og dei vert som regel presentert og seld på kunstbokmesser, i nisjebokhandlar, på utstillingsstader, eller i samband med kunstnarsamtalar.
Kunst- og kunstnarbøker fortener eit større publikum. I 2022 initierte difor Kulturrådet ein pilot for distribusjon og formidling av slike publikasjonar. Åtte prosjekt fekk tilskot. Nokre av dei er praktiske, medan andre har ei undersøkjande og metodisk vinkling. Alle har bidratt til å samle erfaringar som det er viktig å dele vidare.
I forkant av opninga av kunstbokmessa B*stard under litteraturfestivalen på Lillehammer, inviterer Kulturrådet til seminar for å samle og dele erfaringar frå piloten for distribusjon og formidling av kunst- og kunstnarbøker. Alle dei åtte pilotprosjekt vert presentert, og det vert innlegg og panelsamtale med aktørar i feltet.
Seminaret er gratis. Påmelding er naudsynt om du vil delta fysisk, men ikkje om du vil følgje seminaret digitalt.
Foreløpig program
11:30: Dørene opnar, lunsj
12:15: Jonas Ekeberg: Velkommen
12:20: Merete Jonvik: Innleiing
12:30: Inger Eri: Historia til ordninga kunstfaglege publikasjonar og manusutvikling
12:45: Prosjektpresentasjon
- Jessica Williams (Hverdag Books): Produksjon og utstillingar av kunstnarbøker med Jessica Williams og fleire ved House of Foundation
- Vilde Andrea Brun og Siri Leira (Oplandia senter for samtidskunst): Utvikling av kunstbokhandelen B*stard
- Maja Hattvang Larsen (St. Hans kommunikasjon og Bjarne Bare): Verktøykasse for distribusjon og formidling av kunst- og kunstnarbøker
- Ann Kristin Stølan (Pamflett): Kunstbokhandel på Entrée I Bergen
13:45: Pause
14:00: Prosjektpresentasjon
- Randi Annie Strand og Imi Maufe (Codex Polaris): Seminar i samband med utstillinga «Kunstnerboken: unik og mangfoldig» ved Kristiansand kunsthall
- Sesella Fossan Knutsvik (Sølvberget bibliotek og kulturhus): Innkjøp og formidling av kunstnarbøker på biblioteket
- Karin Nygård og Lotte Grønneberg (Torpedo): Digital antologi om distribusjon og formidling av kunstnerisk publisering
- Christian Tunge (Heavy Books): Vandrande bokmøbel
15:00: Pause med kaffi og kanelsnurrar
15:20: Panelsamtale: Korleis skal me få kunstbøkene ut til folket?
Deltakarar: Jan Freuchen, Mona Gjessing, Karen Christine Tandberg, Elin Maria Olaussen, Vilde Andrea Brun og Jonas Ekeberg (ordstyrar).
16:15: Jorunn Veiteberg: Oppsummering
16:30: Inger Eri og Jonas Ekeberg: Takk for i dag og vel heim
Medvirkende
Kontaktpersoner Innovasjon
Ta kontakt med Kulturdirektoratet om innovasjon.
Har du som kulturaktører forslag til konkrete tester vi bør gjøre med ny teknologi, som vil gi viktig erfaring og innsikt for kultursektoren, ta kontakt.
Kulturarven som mål, middel og motstandskraft
Riksantikvaren og Kulturdirektoratet inviterer til nasjonalt seminar om beredskap i museer, bibliotek og arkiv 16.-17. oktober i Oslo.
|
16. - 17. oktober 2024 |
|
|
Nasjonalbiblioteket, Henrik Ibsensgate 110, Oslo |
|
|
Riksantikvaren og Kulturdirektoratet |
Seminaret Kulturarven som mål, middel og motstandskraft skal belyse norske kulturinstitusjoners rolle i sammenheng med dette temaet. For hvilken funksjon og ansvar har museer, arkiv, bibliotek og andre i dette store bildet? Hvilke oppgaver utfører de som kan sees i sammenheng med beredskap? Og er de godt nok rustet mot mulige trusler og angrep? Hva kan kulturinstitusjonene gjøre for å være forberedt? Hva forplikter de seg til å gjøre?
På seminaret skal spørsmålene ovenfor sees spesielt i sammenheng med Unescos konvensjon om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle av væpnet konflikt (1954) og annen konvensjon (1999) og Unescos konvensjon av 1970 om tiltak for å forhindre ulovlig handel med kulturgjenstander. Seminarets arrangører, Riksantikvaren og Kulturdirektoratet, spiller en sentral rolle i oppfølgingen og av disse konvensjonene, som handler om å beskytte kulturarv mot angrep, ødeleggelse, tyveri og ulovlig omsetning så vel i freds- som i krigstid. Direktoratene er likevel ikke alene om dette ansvaret, da konvensjonene er internasjonale forpliktelser som forplanter seg til både regionalt og lokalt nivå, slik den nasjonale totalberedskapens ansvarsprinsipper for beredskap også gjør.
Ved å belyse og diskutere kulturarv både som mål, middel og motstandskraft, håper vi også å kunne belyse og diskutere beredskap fra ulike vinklinger, og med det oppnå seminarets følgende mål:
- Styrke kulturinstitusjonenes forståelse av trusselbilder og erkjennelse av mulige trusler;
- Styrke kulturinstitusjonenes bevissthet om at de har en plass, rolle og ansvar i det totale beredskapsarbeidet;
- Utveksle informasjon og kunnskap om beredskapsløsninger og -behov i kulturinstitusjonene, for med det å få indikasjoner på hvordan vi alle best kan jobbe videre.
Program og påmeldingsinformasjon kommer.
Informasjonsmøte om etablerte verksemder og kunstnarskap
Kulturrådet inviterer til digitalt informasjonsmøte tysdag 7. mai 2024.
Teatergruppa Katma er blant dei som får tilskot frå Kulturrådet. Dei skaper interaktive framsyningar for barn og unge. Foto: Mariell Amelie Lind-Hansen
|
7. mai 2024 kl. 11:00 - 12:00 |
|
|
Digitalt |
|
|
Kulturrådet |
I forkant av søknadsfrist 4. juni inviterer vi til eit digitalt informasjonsmøte. Denne gongen vektlegg vi tilskotsordningane Fri scenekunst - etablerte verksemder og Fri scenekunst - kunstnarskap (tidl. Basisfinansiering av frie scenekunstgrupper).
Etter ein innleiande presentasjon opnar vi for spørsmål. Da kan du òg ta opp ting du lurer på om søknadsprosessen og scenekunstordningane generelt. Møtet passar spesielt godt for etablerte scenekunstnarar, men også for andre søkarar som ønsker å lære meir om tilskotsordningane.
På møtet får du vite meir om:
- Fri scenekunst – kunstnarskap
- Fri scenekunst – etablerte verksemder
- Kva tilskotsordningar som har frist denne runden
- Korleis du kan gå fram for å få rettleiing eller stille spørsmål
- Generelle søknadstips
Det er seniorrådgivarane Hedda Abildsnes og Marit Grimstad Eggen frå faggruppa for scenekunst i Kulturdirektoratet som informerer.
Møtet er digitalt og opent for alle, men krev påmelding. Du får tilsendt lenke til møtet i forkant.
Teknologien utvikler seg raskere i dag enn vi kunne se for oss for kort tid siden. Måten vi produserer kunst og kultur på vil endres i stadig hurtigere takt, ikke minst gjennom fremveksten av kunstig intelligens. Nye digitale plattformer påvirker hvordan kulturuttrykk oppfattes og formidles, og endrer også hvordan publikum bruker og opplever kulturlivet. For å styrke kultursektoren er det viktig at kunstnere og kulturaktører aktivt deltar i å utforske, utfordre og utnytte ny teknologi.
Kulturdirektoratet skal bidra til å øke innovasjonskraften i kultursektoren, med fokus på ny teknologi.
Sammen med eksperter fra kunst- og kulturfeltet og teknologisektoren skal vi:
- teste ny teknologi for å gi erfaring og innsikt til kultursektoren
- tilrettelegge for flere innovative samarbeidsarenaer mellom teknologiaktører og kultursektoren
- utfordre strukturene i kultursektoren for å finne løsninger som bidrar til mer innovasjon
Har du som kulturaktører forslag til konkrete tester vi bør gjøre med ny teknologi, som vil gi viktig erfaring og innsikt for kultursektoren, ta kontakt.
Dialogmøte om tilskuddsordninger for musikkfeltet
Velkommen til åpent dialogmøte om Kulturrådets tilskuddsordninger for musikkfeltet i Bergen.
|
23. mai 2024 kl. 12:00 - 16:00 |
|
|
USF Verftet på Sardinen, Bergen |
|
|
Kulturrådet |
I 2023 fikk Kulturrådet 3900 søknader til syv store musikktilskuddsordninger. Totalt ble 400 millioner kroner delt ut til 1670 mottakere, som dekket alt fra produksjon og konsertformidling til musikkutgivelser. De største musikktilskuddsordningene i landet støtter et bredt kunstnerisk og kulturelt mangfold i musikkfeltet og bransjen.
Utvalgslederne og sekretariatet for de fire musikkutvalgene i Kulturrådet inviterer aktører som musikere, artister, komponister, festivalarrangører, virksomheter, musikksentre og organisasjoner i hele landet til et åpent dialogmøte om nasjonale finansieringsordninger for det frie musikkfeltet.
Programmet er utarbeidet i samarbeid med det regjeringsoppnevnte musikkutvalget. Utvalget skal levere sin utredning i løpet av våren 2025 til Kultur- og likestillingsdepartementet. Utvalget skal gi en helhetlig gjennomgang av musikkfeltet som blant annet ser på institusjoner, organisasjoner, frivilligheten, skapere, utøvere og virkemiddelapparatet i sammenheng.
Det felles målet for dagen er å belyse Kulturrådets ordninger, muligheter og utfordringer i det frie feltet, samtidig som vi løftet frem kunnskap, erfaringer og perspektiver som kan bidra til analyse av hvordan offentlige tilskudd til musikklivet bør innrettes.
Vi spør:
- Hvilke muligheter gir tilskuddsordningene for de som skaper og produserer musikk, konserter og innspillinger? Er de tilgjengelige for alle musikkuttrykk og kulturer?
- Hvordan virker komposisjonsordningen og turnéordningen for å skape attraktive produksjoner i det frie feltet? Styrkes profesjonelle standarder i kunstnerøkonomien?
- Hva betyr de store tilskuddsordningene for musikkfestivaler og konsertarrangører i videreutviklingen av arenaer for musikk og tilgjengelighet for publikum i hele landet?
- Kan de faste virksomhetene på Kulturrådets ordninger utvikles innenfor dagens eksisterende budsjettrammer?
Påmeldingsfristen er satt til 20. mai.
Foreløpig program
Del 1: Velkommen
11.30 – Registrering, forfriskninger og kaffe
12.00 – Velkommen ved medlemmer av Kulturrådet, Ivar Vogt og Nasra Ali Omar. De er også ledere av hvert sitt musikkutvalg, henholdsvis arrangør- og festivalutvalget og musikkutvalget for komposisjon, produksjon og andre musikktiltak. Leder for musikkutvalget for turné og ensembler, Gro Bergbab, og leder av utvalget for innspilling- og publiseringsstøtte, Jan Bang, deltar også.
Presentasjon av NOU Musikkutvalget som er med på møtet, og deres rolle og opplegg ved utvalgsleder Sigrid Røyseng.
Kulturrådet informerer om ordninger og arbeidet i utvalgene
12.10-12.45 – Kulturrådet har ansvar for å finansiere det frie feltet i musikk mellom institusjonene og markedsbåren og produksjon og formidling av musikk. Dette inkluderer prioritering av søknader og tildeling av tilskuddsmidler i musikkutvalgene, samt utvikling av tilskuddsordninger og enkeltsatsinger. Vi intervjuer utvalgslederne for musikk for å få innsikt i dette arbeidet.
Del 1: Innlegg og panelsamtale om tilskuddsordningene
12.45-13.45 – Tilskudd til å skape musikk og fremføre musikk
- Hvordan bør tilskuddsordningen for komposisjon og andre former for musikkskaping innrettes i fremtiden? Hvordan stimulere institusjoner og arrangører til å bestille, samarbeide og formidle musikkproduksjon?
Faste ensembler versus turnestøtté til band, artister og musikere
- Antall søknader til turné- og virksomhetstøtte har økt med 75 prosent siden 2018. Hvordan kan tilskuddsordningen gi utviklingsmuligheter og dynamikk for faste ensembler og band og samtidig gi rom for øvrige økende antall artister, musikere og band på ordningen?
Utgivelse og formidling av innspilt musikk
- Hvem blir fremtidens utgivere av musikk- og artistdrevne labler, agenturer for publisering av mastere, eller tradisjonelle plateselskap? Hvilke muligheter har den innspilte musikken i dag, og hva betyr den for kunstnerne når inntektene forsvinner i strømmeøkonomien?
Paneldebatt med innledende bidrag fra inviterte deltakere. Det vil bli åpnet for inspill fra salen. Innledere og paneldeltakere blir annonsert fortløpende.
Pause
Del 2: Levende musikk, steder og folk!
14.00-14.50 – Er de statlige virkemidlene for konsertarrangører og festivaler treffsikre? Vi ønsker innspill til en festival- og arrangørpolitikk som kan fremme utviklingen av festivaler og arrangører i spennet mellom et kommersielt marked og et kulturpolitisk samfunnsoppdrag.
- Hvordan bør Kulturrådet prioritere for å sikre musikalsk og sjangermessig mangfold samtidig som de gir forutsigbarhet for etablerte festivaler?
Paneldebatt med innledende bidrag fra inviterte deltakere. Det vil bli åpnet for innspill fra salen. Innledere og paneldeltakere blir annonsert fortløpende.
Kort pause
Del 3: NOU-utvalget presenterer og åpner for dialog
15.00-1600 – Introduksjon av NOU Musikkutvalget, mandat og arbeidet med utredningen v/utvalgsleder Sigrid Røyseng.
Kulturrådets ordninger retter seg mot det frie feltet. Det utgjør en viktig del av den norske musikkpolitikken. Parallelt spiller musikklivet seg ut når skapende, utøvende og formidlende innsats og opplevelser foregår i offentlig finansierte institusjoner, som del av næringslivet, i frivilligheten og sivilsamfunn, i opplæring og som del av utdanningssystemet.
- Hvilke ringvirkninger, synergier, spenninger og konkurranseforhold utspiller seg i samvirket mellom det frie feltet og andre deler av musikklivet?
- Hvilke behov må en helhetlig musikkpolitikk ta høyde for, der også andre virkemidler, pengestrømmer og finansieringsformer er i spill?
- Er det offentlige virkemiddelapparatet i takt eller i utakt med muligheter, utfordringer og behov i musikklivet? Og hva bør Musikkutvalgets utredning legge vekt på?
Panelsamtale og korte inviterte innlegg: En politikk for helheten av musikklivet.
Dialog: Vi åpner for innspill fra salen.
Seminar slutt klokken 16.00