Over 12 000 søknadar til Statens kunstnarstipend: No er vedtaka klare
18. mars får 1003 kunstnarar Statens kunstnarstipend. – Å satse på kunsten er å investere i demokrati og fellesskap. Det er særleg viktig i tida vi lever i no, seier fungerande utvalsleiar Arnfinn Bjerkestrand.
Statens kunstnarstipend er tilskot som går direkte til enkeltkunstnarar slik at dei kan fordjupe seg i kunstnariske prosjekt som dei sjølv definerer. I år kom det inn over 12 237 søknadar frå kunstnarar i 23 ulike kunstnargrupper over heile landet. Alderen på søkjarane går frå starten av 20-åra til over 80 år. Utvalet for Statens kunstnarstipend har no bestemt kven som får tilskot.
– Å satse på kunst og kultur er å investere i demokrati og fellesskap. Det er særleg viktig i ei usikker og krevjande tid som no. Kunstnarar må sikrast gode levekår til å jobbe med fri og uavhengig kunst. Det kjem heile samfunnet til gode, seier fungerande utvalsleiar for Statens kunstnarstipend Arnfinn Bjerkestrand.
44 nye stipendheimlar i 2024
Regjeringa styrka Statens kunstnarstipend med 20 millionar kroner i statsbudsjettet for 2024.
– Stipenda er viktige for å sikre at kunstnarar får tid og rom til å drive med kunstnarisk utviklingsarbeid og stipenda går direkte til kunstnarskap. Regjeringa styrkte ordningane under Statens kunstnarstipend med 20 millionar kroner for 2024 og det betyr mellom anna 44 nye stipendheimlar til fordeling i år. Dette er med på å sikre fleire kunstnarar ein meir stabil og føreseieleg økonomi i ei krevjande tid, seier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.
Stor konkurranse om midlane
Det rekordstore talet på søknadar vitnar om høg kunstnarisk aktivitet og kvalitet i Noreg. Konkurransen om midlane er stor.
– Vi har 120 representantar i 23 komitear som har vurdert søknadene. Dei har gjort tøffe prioriteringar og svært mange kvalifiserte søkjarar får avslag. Dersom vi skal følgje opp kulturmeldingas mål om levande kunstnarmiljø over heile landet, er ei framleis styrking av kunstnarstipenda det mest effektive tiltaket. Utvalet vil halde fram med å jobbe for det, seier Arnfinn Bjerkestrand.
Sjå alle tildelingane her
Nøkkeltal Statens kunstnarstipend 2024
statens kunstnarstipend 2024 | |
---|---|
Talet på søknadar | 12 237 |
Talet på søkjarar | 5039 |
Talet på tildelingar | 1003 |
statens kunstnarstipend 2024 | |||
---|---|---|---|
Stipendtype | Søknadar | Tildelingar | Prosent |
Arbeidsstipend | 4214 | 247 | 6 % |
Arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnarar | 2001 | 111 | 6 % |
Stipend for etablerte kunstnarar | 967 | 35 | 4 % |
Stipend for seniorkunstnarar | 328 | 9 | 3 % |
Diversestipend | 4311 | 355 | 8 % |
Diversestipend for nyutdanna kunstnarar | 416 | 246 | 59 % |
Totalt | 12 237 | 1003 | 8 % |
statens kunstnarstipend 2024 | |||
---|---|---|---|
Fylke | Søknadar | Tildelingar | Prosent |
Agder | 327 | 15 | 5 % |
Innlandet | 360 | 38 | 11 % |
Møre og Romsdal | 161 | 8 | 5 % |
Nordland | 193 | 13 | 7 % |
Oslo | 5990 | 538 | 9 % |
Rogaland | 440 | 27 | 6 % |
Svalbard | 4 | 0 | 0 % |
Troms og Finnmark | 342 | 35 | 10 % |
Trøndelag | 657 | 59 | 9 % |
Utlandet | 493 | 53 | 11 % |
Vestfold og Telemark | 441 | 20 | 5 % |
Vestland | 1274 | 102 | 8 % |
Viken | 1555 | 95 | 6 % |
Totalt | 12237 | 1003 | 8 % |
NB! Søknadsfristen for Statens kunstnarstipend var før den nye fylkesinndelinga frå 2024. Derfor er fleire fylke her omtalt ved tidlegare namn.
Dialogmøter om innkjøpsordningene for litteratur
Kulturrådet inviterer til digitale dialogmøter om innkjøpsordningene for litteratur.
23. - 24. april 2024 |
|
Digitalt på Zoom |
|
Kulturrådet |
Det er satt av tre kvarter til hvert vurderingsutvalg. Lederen av vurderingsutvalget vil først presentere arbeidet i utvalget med utgangspunkt i årsrapporten for 2023 (publiseres på denne siden i forkant av møtet). Deretter er det satt av god tid til innspill og spørsmål. Sekretariatet leder møtet og svarer på spørsmål sammen med utvalgsleder.
Møtene er åpne for alle, men du må melde deg på slik at vi får sendt deg lenke til Zoom-møtet.
Program tirsdag 23. april
- 10.00–10.45: Skjønnlitteratur for voksne (prosa)
- 11.00–11.45: Lyrikk for voksne
- 12.30–13.15: Sakprosa for voksne
- 13.30-14.15: Tegneserier
Program onsdag 24. april
- 10.00–10.45: Skjønnlitteratur for barn og unge
- 11.00–11.45: Sakprosa for barn og unge
- 12.30–13.15: Oversatt litteratur
Rapporter fra innkjøpsordningene for litteratur 2023
Hvilke tendenser gjorde seg gjeldende i litteraturåret 2023? Rapporter fra alle vurderingsutvalgene til Kulturrådets innkjøpsordninger legges ut her i forkant av dialogmøtene.
Kunst og kontroll: Kunstnerisk frihet vs. regulering av teknologi
Me er til stades på kunst og teknologi-biennalen Meta.morf i Trondheim med eit arrangement om regulering av kunstig intelligens og korleis det kan gå ut over ytringsfridom og fri kunst.
19. april 2024 kl. 14:00 - 16:00 |
|
K-U-K Kjøpmannsgata Ung Kunst i Trondheim og digitalt |
|
Kulturdirektoratet og Meta.Morf |
Den politiske diskusjonen om kunstig intelligens, og spesielt generativ kunstig intelligens, er ofte sentrert rundt korleis denne banebrytande teknologien bør regulerast for å verne demokratiske verdiar. Men overregulering av teknologien kan gå ut over ytringsfridom og kunstnarisk fridom, både om ein vurderer teknologien som verktøy og/eller som kunstnarisk medium. Desse verdiane er essensielle for eit velfungerande demokrati, og for å vareta eit fritt og nyskapande kunstfelt som reflekterer og utfordrar samfunnet.
Med dette arrangementet ønskjer me å utforske balansen mellom behovet for regulering og varetakinga av dei frie og utilslørte uttrykka til kunsten. Kvar trekkjer vi grensa mellom nødvendig regulering for samfunnets beste og bevaring av kunstnarisk fridom? Korleis kan vi sikre at reguleringar ikkje blir til hinder for teknologi- og samfunnskritisk kunst?
Arrangementet er gratis og blir strøymt på Meta.Morf sin nettside. Meir informasjon kjem.
Program og bidragsytarar
Program:
- introduksjon ved Magnus Aspli, Kulturdirektoratet
- kort innleiing om temaet frå kvar av paneldeltakar
- panelsamtale
Bidragsytarar:
Stahl Stenslie (moderator), Kulturtanken
Anders Hofseth, NRKBeta
Andre Holzapfel, Küngliga Tekniska högskolan
Sarah Cook, Umeå Universitet
Birgitte Aga, Munchmuseet
Movt bargo sámi dáidagiin ja kultuvrrain?
Dan birra gulat eanet cuoŋománu 19. beaivvi 13:00 - 15:00 go mii almmuhit kártenbarggu sámidáidaga ja kultuvrra birra maid mii leat dahkan máŋga čuođi dáidda- ja kulturásahusaid gaskka miehtá riikka.
19. april 2024 |
|
Digitála ja fysalaš, Kárášjogas |
|
Kulturdirektoratet |
Kulturdirektoráhtta, Sámediggi ja Sámeráđđi bovdejit olles kultursuorggi dán almmuheapmái ođđa máhtuide ja digaštallamii movt odne bargo sámi dáidagiin ja kultuvrrain Norgga doaimmaid gaskka.
Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna raporta deattuha ahte dáidda- ja kulturdoaimmain lea dehálaš rolla seanadanbarggus. Muhto lea leamašan unnán máhttu movt ásahusat barget sámi dáidagiin ja kultuvrrain odne. Makkár gelbbolašvuohta gávdno, mat leat vejolašvuođat ja hehttehusat ovttasbargui? 264 ásahusa leat vástidan iskama, ja dál leat bohtosat dan. Dát kárten addá gova movt juste dál lea ja dahká vuođu viidáset máhttui ja bargui.
Doallu neahttarávdnjejuvvo miehtá riikka Sámedikki girjerádjosis, Kárášjogas. Dulkojuvvo gaskkal dárogiela ja davvisámegiela. Leat muhtin fysalaš sajit Kárášjogas.
Doallu lea nuvttá, muhto don fertet dieđihit juogo digitála dahje fysalaš oassálastimii. Áigemearri dieđihit fysalaš oassálastimii lea cuoŋománu 10. beaivvi. Skovi bokte lea vejolaš dieđihit digitálaoassálastimii gitta cuoŋománu 18. beaivvi dii 16.00 rádjái.
Loga eanet kártema duogáža birra ja buot gažaldagaid maid ásahusat vástidedje dáppe.
Prográmma
13:00 - 15:00
- Buresboahtin čoahkkinjođiheaddji Maria Utsi bokte
- Raportta ovdanbidjan buktin Proba samfunnsanalyse bokte
- Panelaságastallan ipmárdusa birra ja gosa dál
- Kulturdirektoráhtta Kristin Danielsen bokte
- Sámediggi Runar Myrnes Balto bokte
- Sámeráđđi Åsa Larsson Blind bokte
- Dáiddalaš vuorru
- Panelaságastallan ásahusaiguin
- Dáiddadállu Dine Fenger Lynge bokte
- Beaivváš i Idar Ananiassen bokte
- Music Norway, Helene Dolva Broch bokte
- KODE, Irene Snarby bokte
Korleis blir det arbeidd med samisk kunst og kultur?
Det får du vita meir om den 19. april kl. 13:00-15:00 når me lanserer kartlegginga av arbeid med samisk kunst og kultur blant fleire hundre kunst- og kulturverksemder over heile landet.
19. april 2024 |
|
Digitalt og fysisk fra Karasjok |
|
Kulturdirektoratet |
Kulturdirektoratet, Sametinget og Samerådet inviterer heile kultursektoren til lansering av rapport og diskusjon om korleis det arbeids med samisk kunst og kultur blant verksemder i Noreg i dag.
Rapporten frå sannings- og forsoningskommisjonen understrekar at kunst- og kulturverksemder har ei viktig rolle i forsoningsarbeidet. Men det har vore lite kunnskap om korleis verksemdene arbeider med samisk kunst og kultur i dag. Kva kompetanse finst, og kva er moglegheiter og hindringar for samarbeid? 264 verksemder har svart på undersøkinga, og no er resultata klare. Denne kartlegginga gir eit augneblinksbilete og grunnlag for vidare kunnskap og arbeid.
Arrangementet blir strøymt over heile landet frå biblioteket i Sametinget i Karasjok. Det blir tolka mellom norsk og nordsamisk. Det er nokre fysiske plassar tilgjengeleg i Karasjok.
Arrangementet er gratis, men du må melde deg på til digitalt eller fysisk nærvær. Frist for påmelding til fysisk deltaking er 10. april. Skjemaet er ope for påmelding til digital deltaking fram til 18. april kl. 16:00.
Her finn du Facebook arrangementet.
Les meir om bakgrunnen for kartlegginga og alle spørsmåla verksemdene svarte på her.
Program
Kl. 13:00 - 15:00
- Velkommen frå møteleiar Maria Utsi
- Presentasjon av rapporten, v/Proba samfunnsanalyse
- Panelsamtale om innsikta og vegen vidare
- Kulturdirektoratet, v/Kristin Danielsen
- Sametinget v/Runar Myrnes Balto
- Samerådet, v/Åsa Larsson Blind
- Kunstnerisk innlegg
- Panelsamtale med verksemder
- Dáiddadállu v/Dine Fenger Lynge
- Beaivváš, v/Per Idar Ananiassen
- Music Norway, v/Helene Dolva Broch
- KODE v/Irene Snarby
Rettleiing for medlemsundersøkingar
Kulturdirektoratet tilbyr rettleiing til kunstnarorganisasjonar som ønskjer å kartleggja inntektene til medlemmene i samsvar med dei offisielle kunstnarundersøkingane.
Styresmaktene har dei siste tiåra gjennomført fleire større undersøkingar av inntektene og arbeidsforholda til kunstnarane. Den siste undersøkinga, Kunstnerundersøkelsen 2019, vart publisert av Kulturdirektoratet i 2023. Den er utarbeidd av forskarar ved Telemarksforsking og byggjer på inntektsdata frå offentlege register i tillegg til ei spørjeundersøking.
Viktig kunnskap
Kunstnarundersøkingane gir viktig kunnskap om økonomien til kunstnarane, og dei er viktige for utviklinga av statleg kunstnarpolitikk. I tillegg blir undersøkingane brukte av kunstnarorganisasjonane som ei kjelde til innsikt i økonomien til medlemmene og på kunstfelta. Etter utgivinga av Kunstnerundersøkelsen 2019 gav fleire organisasjonar uttrykk for at dei ønskte tydelegare samanheng mellom kunstnarundersøkinga og deira eigne medlemsundersøkingar.
Slike medlemsundersøkingar blir i dag gjennomførte på ulike måtar, og dei har i avgrensa grad vore kompatible med kunstnarundersøkingane til styresmaktene.
Tilbyr organisasjonane råd
Kulturdirektoratet ønskjer derfor å tilby organisasjonane råd om korleis kunstnarars inntekter kan kartleggjast – og då på ein måte som samsvarer med metoden i kunstnarundersøkingane. Telemarksforsking har på oppdrag frå direktoratet utarbeidd eit notat som beskriv korleis inntektene til kunstnarane kan kartleggjast, og som forklarer dei metodiske vurderingane som ligg til grunn for råda.
Notatet gir også forslag til konkret ordlyd som kan integrerast direkte i medlemsundersøkingar. Forslaga byggjer på Kunstnerundersøkelsen 2019.
Fleire fordelar
Det er fleire fordelar ved å følgja denne rettleiinga i utforminga av spørsmål om bakgrunn, arbeidstid og inntekter:
• Spørsmåla kan gi forholdsvis klare og velstrukturerte opplysningar om inntektene og arbeidstida til kunstnarane.
• Dei kan gi opplysningar som kan jamførast med tala i Kunstnerundersøkelsen 2019, men også kommande kunstnarundersøkingar.
• Dei kan gjera at undersøkingar av bakgrunn, arbeidstid og inntekter i ulike kunstnarorganisasjonar blir samanliknbare med kvarandre.
Merk at Kulturdirektoratet ikkje gir råd til utforminga av medlemsundersøkingar i sin heilskap. Råda avgrensar seg til korleis spørsmål om bakgrunn, arbeidstid og inntekter kan formulerast for å samsvara med kunstnarundersøkingane. Om ein vil følgja desse råda, er opp til organisasjonane sjølv.
Meir om kategoriar blant medlemmene
Fleire kunstnarorganisasjonar har uttrykt eit ønske om at framtidig statistikk har meir finmaska kategoriar innanfor hovudgruppene av kunstnarar. Dette kan gi meir detaljert innsikt i forskjellar og likskapar mellom grupper innanfor éin og same organisasjon. Kulturdirektoratet stiller seg positivt til å innføra slike underkategoriar i framtidige undersøkingar.
Sidan populasjonen i kunstnarundersøkingane byggjer på medlemslister frå kunstnarorganisasjonane, avheng dette av at organisasjonane leverer lister der medlemmene er registrerte med underkategori. Notatet Hvordan undersøke kunstneres inntekter? inneheld derfor råd om korleis ein kan innføra slike kategoriar i eige register – for at desse skal kunna brukast i kommande kunstnarundersøkingar.
Kulturdirektoratet tilrår at organisasjonar som har interesse av slike underkategoriar, byrjar arbeidet med å innføra dei tidleg, i god tid før neste kunstnarundersøking.
Notatet Hvordan undersøke kunstneres inntekter?
Les Kunstnerundersøkelsen 2019 her
Hvordan undersøke kunstneres inntekter?
Kulturdirektoratet tilbyr veiledning til kunstnerorganisasjoner som ønsker å kartlegge medlemmenes inntekter i samsvar med de offisielle kunstnerundersøkelsene.
Telemarksforsking har på oppdrag fra Kulturdirektoratet utarbeidet et notat som beskriver hvordan kunstnernes inntekter kan kartlegges på en måte som samsvarer med de offisielle kunstnerundersøkelsene. Notatet gir også forslag til konkret ordlyd som kunstnerorganisasjonene som ønsker det, kan integrere i sine medlemsundersøkelser.
Om publikasjonen
Hvordan undersøke kunstneres inntekter? |
|
Telemarksforsking, Kulturdirektoratet |
|
Bård Kleppe | |
2024 | |
978-82-336-0655-8 |