Ja til tydeligere roller for Kulturrådet
Stortingsdebatten om en tydeligere organisering av Kulturrådet er viktig. Men forslaget som ligger til grunn begynner i feil ende.
(publisert i Klassekampen 07.06.2021)
Den frie kunsten og kulturen er bærebjelker i det norske demokratiet. Derfor er vi glade for at kunstens og kulturens kår nå er utgangspunkt for en debatt i Stortinget. SV har foreslått å utrede en deling av Kulturrådet i to, der man skiller de såkalte direktoratsfunksjonene fra de klassiske armlengdesoppgavene. Forslaget inkluderer også en styrking av Norsk kulturfond og en gjennomgang av andre deler av kulturforvaltningen.
Det er et godt initiativ, selv om vi ikke tror en ny utredning om Kulturrådet er svaret på de utfordringene kulturlivet møter i dag. I stedet tror vi at vi kan utnytte dagens organisering bedre for å møte kultursektorens behov. Vi i rådet, som forvalter Norsk kulturfond, jobber for et mangfoldig og levende kunst- og kulturfelt og et større ytringsrom for kunstnere og kulturaktører. Skal vi nå disse målene må rådets særegenhet og Kulturrådets ulike funksjoner bli tydeligere for alle som skaper, formidler og opplever kunst og kultur.
Armlengdes avstand
Det Kulturrådet som ble opprettet i 1965 hadde én oppgave, nemlig å forvalte Norsk kulturfond på armlengdes avstand fra myndighetene. Slik er det fortsatt, selv om Kulturfondet nå har vokst til nærmere 900 millioner kroner, og de fleste tildelingene i dag foretas av egne fagutvalg bestående av representanter for de ulike kunstfeltene, med medlemmer fra hele landet.
Kjerneoppgaven i 1965 var den nye innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur. I dag finnes det åtte ulike innkjøpsordninger for litteratur, og Kulturfondet gir også tilskudd til festivaler, konserter, utstillinger, forestillinger og en rekke andre former for produksjon og formidling av kunst og kultur. Rundt 3 000 prosjekter får nå tilskudd fra Norsk kulturfond hvert eneste år, i tillegg til de flere hundre bokutgivelsene som distribueres til biblioteker over hele landet.
Også administrasjonen har vokst. I 1965 var administrasjonens eneste oppgave å være sekretariat for rådet. De siste tjue årene har administrasjonen også fått i oppgave å utvikle museumssektoren, koordinere internasjonalt kultursamarbeid og støtte spel og amatørteater – for å nevne noe. Kulturrådet har hatt en kombinasjon av direktoratsoppgaver og armlengdesoppgaver siden 1990-tallet, og det siste året har særlig forvaltningen av Kulturdepartementets koronaordninger vært i fokus.
Utredet tre ganger
Denne kombinasjonen av oppgaver er ikke uproblematisk. Derfor har Kulturrådets organisering blitt utredet hele tre ganger de siste femten årene. Løken-utvalget, Enger-utvalget og Hamnen-utvalget har med få års mellomrom alle konkludert med at en deling av Kulturrådet vil svekke fagmiljøet. Fra rådets side slutter vi oss til denne konklusjonen.
Prinsippet om armlengdes avstand er ufravikelig og en av grunnene til det høye nivået vi ser i norsk kunst og kulturliv i dag. Det er derfor avgjørende å følge nøye med på hvordan dette viktige prinsippet til enhver tid håndteres. I Kulturrådet betyr dette at kunstneriske vurderinger ikke kan overprøves av politiske myndigheter, og nettopp derfor tas beslutningene ikke i administrasjonen, men av rådet og utvalgene. Men vi opplever ingen uklarhet om dette, verken i rådskollegiet, i utvalgene, eller i administrasjonen. Tvert imot frykter vi at en oppdeling vil gi større utgifter til byråkrati og mindre penger til kunstnerne. Vi tror også vi bør jobbe mer sammen, ikke mindre. Kompetansen som nå bygges opp i administrasjonen må gi økt verdi også for rådets arbeid. Når Norsk kulturfond jobber for økt mangfold i kunst- og kulturfeltet, så må vi dra nytte av administrasjonens nye rolle som nasjonal koordinator for mangfoldet i norsk kultursektor – for å ta ett eksempel.
Behov for ulike navn
En deling av Kulturrådet vil nødvendigvis resultere i to ulike navn. I stedet for å bruke ressurser på nok en utredning, er vårt forslag at vi begynner diskusjonen i motsatt ende: Om behovet for ulike navn på de ulike funksjonene som i dag utgjør enheten som kalles «Kulturrådet» .
Alle de tre tidligere utredningene har nemlig sett utfordringene med å tydeliggjøre Kulturrådets mange roller. I 2013 foreslo Kulturrådet – rådet og administrasjonen – at de ulike funksjonene burde få hvert sitt navn. Hamnen-utvalget fulgte opp dette i sin utredning året etter, men så langt langt har dette ikke blitt fulgt opp politisk. Derfor er vi glade for at kulturministeren i sitt svar til komiteen sier at tiden nå har kommet for å vurdere dette spørsmålet nærmere.
Samlet forslag fra Kulturrådet
For rådets del er det bare ett naturlig utfall av denne diskusjonen. Det er vi som er bærere av tradisjonen fra 1965, og for store deler av kultursektoren er det vi som er Norsk kulturråd. Dette betyr ikke at de andre oppgavene Kulturrådets administrasjon utfører er mindre viktige. Men vi tror mye av uklarheten rundt Kulturrådets roller nettopp skyldes at navnet «Kulturrådet» tradisjonelt forbindes med uavhengige, kunstfaglige vurderinger.
Hele Kulturrådet ønsker nå en diskusjon om navn. Derfor tror vi også at hele Kulturrådet vil kunne levere et samlet forslag allerede i løpet av dette året. Det bør gjenspeiles i Stortingets debatt på mandag, og ikke minst i den nye regjeringserklæringen som skal utarbeides denne høsten – uansett hvem som da sitter rundt forhandlingsbordet.
Lars Petter Hagen
rådsleder i Norsk kulturråd
Maria Utsi
nestleder i Norsk kulturråd